En kollega, som jobber i rusomsorgen sa noe som ga meg noen tanker, og en annen synsvinkel. Hun sa: «Vi er noen ganger i situasjoner der politiet ville vært bevæpnet». «Det eneste vi har er vår erfaring for å takle slike situasjoner.» «Og vår familie, barn, ektefelle mm. er ofte bekymret, fordi de vet vi er i disse, noen ganger, livstruende situasjonene». I ettertid så husker jeg situasjoner der jeg var ekstrem aggressiv. Jeg er bipolar. Spesielt i situasjoner der jeg var paranoid, var jeg i stand til det meste. Og mine «svarte øyne» skjønner jeg kunne skremme vettet av de rundt meg. Om det var helsepersonell, familie eller venner. Hvis jeg følte meg truet ville jeg være villig til å forsvare meg selv med alle midler. Og jeg er nok ikke den eneste som vet hvordan et raserianfall kan utvikle seg. Jeg har selv opplevd å få raserianfall, noe som er uhyggelig både for en selv og for omgivelsene.