Jeg tror mange av oss som har psykiske lidelser kan kjenne igjen noe som er et tabu. Psykiske lidelser/rus lidelser og økonomi. Det mest klassiske er dette med mani og å kjøpe ting uhemmet. Det gjelder nok for mange med denne lidelsen. Og etterhvert som økonomien blir uhåndterlig, blir det skapt enda et område som gir bekymringer i hverdagen. Og vi vet at for noen så blir dette så vanskelig at noen begår selvmord. Dette handler også om holdninger i samfunnet. Å måtte erklære at man ikke kan kontrollere sin egen økonomi, gir en følelse av nederlag og er vanskelig å innrømme, da tenker jeg spesielt på venner og familie. Det at noen ikke har kontroll på økonomien av og til burde ikke være så hemmeliggjort og føre til at man mister selvfølelse. Vi er alle ulike og du kan være fattig økonomisk, men være full av empati og kjærlighet. Noen velger den ene, penger og båter og sjampagne, som gir dem egenverdi. Noen velger den andre, som kan gi gode samtaler og gjensidig kjærlighet. I mine øyne er dette helt ok. Det er utrolig viktig at vi strekker oss lengst mulig når det kommer til å forstå og respektere andres væremåte og livsstil. Enten du er en troende kristen eller direktør i Orcla. 

Til slutt vil jeg si. Jeg tror alle mennesker har 2 egenskaper som er grunnleggende for å klare seg i ett komplekst samfunn. Du må føle at det du gjør er viktig. Jeg tror de fleste føler og tenker at deres syn på verden, deres meninger om ulike ting og sitt eget perspektiv ut mot verden, er det optimalt beste. Og dette er positivt slik jeg ser det. Man ser ofte på egoisme som noe negativt. Men det er også positivt. Det er den som former og gir selvsikkerhet, og styrke til å stå frem uten for mange hemninger. Vi tenker at når det kommer til hverdagen og valg så tror vi at det er fornuften som styrer. Forskning på dette viser at vi tar grundig feil. Vi gjør ett valg, utfra følelsene, og etterpå «etter rasjonaliserer» vi, for å prøve å få det til å virke fornuftig. Men «jeg følte for å gjøre det», «det føles riktig» osv. For å si det enkelt, hvis vi var fornufts baserte hadde det ikke eksistert krig. Positive følelser, kjærlighet, har en bakside, hat. Men livet hadde vært fattig uten følelser. Og det er ingenting galt i å være seg selv nærmest. Når vi føler godt om oss selv, er det lettere å føle godt om andre.