Å måtte forholde seg til mange personer og forskjellige hjelpeinstanser, kan for noen bli en belastning. En koordinator og en venn/støttekontakt som tilrettelegger og følger opp, gir større trygghet og suksess. IP (Individuell plan) bør være enklest mulig. Ett ark med personer/kontakter og med mål og delmål osv, kan fort bli en belastning istedenfor en hjelp. Ofte vet man ikke hva som skjer neste dag engang. Og det er en ting som er viktig med IP og koordinator, setter man feil, eller for mange mål, så er det risiko for at brukeren ikke klarer det. Og det kan føre til at en som har hatt mye motstand, som har lav selvfølelse, og har opplevd mange tilfeller av nederlag, vil synke enda dypere, og blir redd for i hele tatt å prøve neste gang (lært hjelpeløshet, Seligman).