De fleste som ruser seg i en eller annen form, etter-rasjonaliserer sin bruk.  Rusmidlene har sine forskjellige «tilhengere». Det gjelder de fleste rusmidler,  og mange har en «forklaring», eller et «hemmelig brorskap», tilknyttet rusmis-  bruket. De rusmidlene som ofte gir misbrukeren en stor forklaringsevne er  først og fremst psykedeliske stoffer som, LSD, sopp (flein eller hawai for ek-  sempel), Ayuaska, DMT, Peyote, Ketamin, cannabis mfl. Utover det, stoffer  som MDMA, bensodiazepiner og MDA. 

Bruken har ofte sider som kan være lett religiøse eller magiske. Og misbrukeren mener  han får en større innsikt i livet og «kosmos». Og myten om at man blir mer kreativ og  fredelig, har hengt ved siden 60 tallet. Mange av de psykedeliske opplevelsene er også  såpass intense at brukere fort kan danne seg en mening om at dette er bevissthetsutvidende, og orientert mot «universell» kjærlighet osv. Men hvis du spør en bruker om hva  han har lært i rusen, mer konkret, så er det ofte ikke så mye som er brukende. Hvis man  kunne løse gåter i fysikken eller hvorfor vi er her, så hadde det blitt et middel til innsikt.  Men det som kommer ut er oftest kvasi-religiøst tankegods og problemer med å skille  fantasi og virkelighet. Misbrukere av hallusinogener, (LSD, Cannabis mm), er ofte skeptiske til religion og samfunnets rammer. Det jeg har opplevd er at det er nettopp dem  som er de mest religiøse. De tror på sine halusinasjoner. De tror det de opplever, er at  de går inn i en annen verden. Avstanden til psykoser er dermed kort. MDMA brukere  (Extacy, Rave og House kulturen) har mange trekk fra hippietiden. MDMA gir en følelse  av tilhørighet og en sterk positiv følelse i forhold til andre mennesker. Men det er samtidig noe i noe av dette. Det kan til en viss grad, noen ganger, for noen, gi en form for nytt perspektiv på seg selv eller omverdenen. Hallucinogener har i årtusener blitt brukt av shamaner, vismen, osv for å kontakte såkalte høyere makter. Jeg har selv opplevd sterke sanseinntrykk ved bruk av LSD, Peyote og Psilosybin, som har gitt en følelse av å tre inn i en annen verden. Jeg tror selv at dette er prosesser i hjernen og ikke at en faktisk opplever andre virkeligheter. Hvis en tror det så mener jeg man er nærmere opp til psykoser, hallusinasjoner og kvasireligiøsitet. 

Når man har alle disse holdningene til sitt missbruk, da er det ikke lett å bruke fornuft, statistikker eller skrekkeksempler.