Jeg mener også at det må settes andre krav til de som jobber i helse og sosial sektoren
Med det mener jeg at mens du er på jobb, så må du du kunne tåle en del emosjonelle og psykiske utfordringer som ikke er i andre yrker. Som bilmekaniker trenger du ikke ha følelser for bilen. Men som helsefag arbeider vil du nesten automatisk oppleve at ditt eget følelses liv blir påvirket. Å ha et helt «profesjonelt» forhold til brukeren tror jeg er vanskelig. Vi mennesker ser gjerne på oss selv som fornuftsstyrte. Sannheten er nok nærmere at vi er følelses styrte. For da å ha ett forhold til noen i en vanskelig situasjon, uten å bli emosjonelt påvirket, tror jeg vil føre til et kjølig behandlings situasjon. Det er ikke dermed sagt at man skal la seg sluke helt. Litt distanse kanskje, men jeg tror det er veldig viktig å gi brukeren følelsen av at man genuint bryr seg.