Hjemmebaserte tjenester er sterkt undervurdert
Hjemmebaserte tjenester er vår mest undervurderte helsetjeneste vil jeg påstå. Når man har store utfordringer i livet sitt har man ofte mange sammensatte tjenester. Man kan ha psykolog, psykiater, ruskonsulent, lege, sykehus, hjemmesykepleie og miljøtjeneste mm. De tjenestene som er de mest fundamentale er hjemmebaserte tjenester. Hvorfor? Fordi det er en forskjell på de hjemmebaserte tjenestene og de andre. Skal man til lege, psykolog mm så må man ut av huset til der tjenestene befinner seg. Og hjemmebaserte tjenester har en regelmessighet som, utfra behov, gir brukeren trygghet i hverdagen. Det er også, for de som er ensomme, en kontakt med andre mennesker. Som for eksempel pensjonister, personer med angst, depresjon mm.
Her kommer tjenesten hjem til deg. Inn i din stue. Uavhengig av om det er somatikk, rus eller psykiatri, er ofte disse hjelperne å regne som pasientens regelmessige nærkontakt med hjelpeapparatet. Og det betyr veldig mye for mange. For mange er dette den eneste kontakt med andre mennesker. Hjemmetjenestene og de som jobber der er både helsearbeidere, terapeuter og en god venn. De andre tjenestene er mer perifere og uregelmessige. Alle tjenestene er viktige, men jeg er av den oppfatning at hjemmebaserte tjenester er sterkt undervurdert.
Hadde jeg vært Bent Høye så hadde jeg styrket hjemmetjenestene. Ikke bare fordi det betyr så mye for så mange, men også fordi det kan virke forebyggende i forhold til behovet for andre tjenester, som da hadde blitt avlastet. Det er kanskje ikke en psykolog man trenger, det kan godt være at det bare er noen å snakke med iblant er det som skal til. Man snakker mye om effektivitet. Jeg tror det er det motsatte man trenger, mer tid til hver bruker/pasient.
