Jeg tror alle mennesker har 2 egenskaper som er grunnleggende for å klare seg i ett komplekst samfunn. For det første må du føle at det du gjør er viktig. At det spiller en rolle i det du gjør. Det andre er at jeg tror de fleste føler og tenker at deres syn på verden, deres meninger om ulike ting og sitt eget perspektiv ut mot verden, er det optimalt beste. Og dette er positivt slik jeg ser det. Man ser ofte på egoisme som noe negativt. Men det er også positivt. Det er den som former og gir selvsikkerhet, og styrke til å stå frem uten for mange hemninger. Vi tenker at når det kommer til hverdagen og valg, så tror vi at det er fornuften som styrer. Forskning på dette viser at vi tar grundig feil. Vi gjør ett valg, utefra følelsene, og etterpå «etter rasjonaliserer» vi, for å prøve å få det til å virke fornuftig. Men «jeg følte for å gjøre det», «det føles riktig» osv. For å si det enkelt, hvis vi var fornufts baserte hadde det ikke eksistert krig. Positive følelser, kjærlighet, har en bakside, hat. Men livet hadde vært fattig uten følelser. Og det er ingenting galt i å være seg selv nærmest. Når vi føler godt om oss selv, er det lettere å føle godt om andre.